Finnes det
virkelig kaniner med horn? -Papillomatose
Esther van Praag Ph.D.
MediRabbit.com is funded solely by the
        generosity of donors.
         Every donation, no matter what the size, is appreciated and will aid
          in the continuing research of medical care and health of rabbits.
             Thank
          you   
              | 
    
Advarsel: Denne
artikkelen inneholder bilder som kan virke støtende
 
          Legende møter
  vitenskap…
  Det er funnet
  illustrasjoner fra 16- og 18-hundretallet som viser den legendariske hornete
  kaninen, en hypotetisk krysning mellom antilope og hare. Flere naturforskere
  studerte den hornete haren og gav den det latinske, vitenskapelige navnet Lepus
  cornutus. 
  I dag blir det
  påstått at det ”hornete” hodet til Lepus cornutus faktisk ikke er oppspinn,
  men forårsakes av papillom- eller fibromsvulster. Disse typer
  hudsvulster oppstår når celler infiseres av det smittsomme Shope
  papillomviruset. 
  Et papillomvirus
  som også kan ramme tamkaninen er oralt papillomvirus, som skiller seg fra
  Shope papillomviruset, og karakteriseres ved at det danner svulster kun i
  munnhulen. Det orale viruset skal vi ikke gå nærmere inn på her.
  
 Shope papillomvirus
 Shope oppdaget det
  godartede papillomviruset hos villkaninen (Sylvilagus sp.) og
  børstekaninen i USA. Viruset forekommer som en naturlig sykdom hovedsakelig i
  midtvesten i USA, men har også blitt observert andre steder i verden.
  Sykdommen kan spre seg til snøskoharen (Lepus americanus), den
  amerikanske prærieharen (Lepus californicus) og vår egen tamkanin, (Oryctolagus
  cuniculus).
  Shope papillomvirus er et DNA-virus og har identiske
  egneskaper med virusene i papovirus-familien. I utgangspunktet antok man at
  viruset ikke kunne gjøre særlig skade, men senere ble det oppdaget at det
  kunne forårsake dannelse av ondartede svulster. 
  Flått, mygg og insekter bidrar med å
  spre viruset. At myggen er involvert i spredningen er påvist siden papillom hovedsakelig
  oppstår på steder med bar hud som f. eks ører, øyelokk, nese og rundt anus. Svulstene er som regel fri for
  smittende virus, men overføring er allikevel mulig mellom kaniner. Kliniske tegn og
  diagnose
  Shope papillomvirus smitter og transformerer follikulære
  celler. Dette fører til at huden får et rødt og hovent utseende. Det starter
  som en rødlig flekk på det infiserte stedet. Det første tydelige tegnet er
  dannelse av et sirkelformet papillom, som etter hvert utvikler seg til
  keratiniserte, hornaktige vorter på øyelokk og hode.
  Diagnosen for
  papillom er basert på sykdomstegnene, og bekreftes ved histopatologiske
  undersøkelser av svulsten.
  Ubehandlet blir ca
  25 % av papillomer ondartede, og utvikler seg til skjellete carcinomer. If the tissue is not
  fully removed, recurrence is possible. If left untreated, the wart may
  regress naturally, yet, about 25% of papillomas become malignant (cancer like) and develop
  into squamous cell carcinoma. Det er fare for at metastase kan oppstå i lymfeknutene og
  i lungene. I sykdommens siste fase vil nyrene og leveren også rammes. 
  
 A further type of
  papilloma virus can plague the domestic rabbit: oral papilloma virus, which
  is distinct from the Shope papilloma virus, and is characterized by the
  development of tumors in the oral cavity only. The oral type will not be
  discussed here.
  
 Behandling
  Kirurgisk fjerning anbefales, selv om vorter
  forsvinner av seg selv etter en tid. Ablative metoder omfatter den klassiske
  kirurgiske bortfjerningen eller laserdestruksjon, elektrodisseksjon eller
  flytende nitrogen. Cutaneous
  papillomas are different from rectal papilloma. The
  latter is located at the anus. When their size is large, or they start
  bleeding, it is important to remove the entire wart as well as tissue that
  attach the wart to the rectum (peduncles) to avoid recurrence. 
 For detailed information on
  papilloma in rabbits,  by E. van Praag, A.
  Maurer and T. Saarony,  408 pages, 2010. Takk til…Many thanks to Ray Sedman (USA), Tiffany
  Adams (USA), to Christine Ozouf (FR), to Arie van
  Praag (CH) and to Akira Yamanouchi (VEIN, Veterinary Exotic
  Information Network) for the permission to use their
  pictures. Videre informasjon
  Giri I et al.1985. Genomic
  structure of the cottontail rabbit (Shope) papillomavirus. Proc Natl Acad Sci USA 82: 1580-1584.  Hagen KW. 1966. Spontaneous papillomatosis
  in domestic rabbits. Bull Wildl Dis Assoc 2: 108-110.  Kidd JG, Rous P. 1940. Cancer
  deriving from virus papillomas of wild rabbits
  under natural conditions. J Exp Med, 71: 469-493.  Kreider, J.W. and
  Bartlett, G.L., 1981, The Shope papilloma-carcinoma complex of rabbits: A
  model system of neoplastic progression and spontaneous regression, Adv. In
  Cancer Res., 35: 81-110.  Larson CL et al.1936.
  Transmission of rabbit papillomatosis by the rabbit tick, Haemaphysalis
  leporis-palustris. Biol
  Med 33: 536-538.  Phelps WC et al.1985. Shope
  papillomavirus transcription in benign and malignant rabbit tumors. Virology
  146: 120-129.  Rous P, Beard JW. 1934.
  Carcinomatous change in virus-induced papillomas of
  the skin of the rabbit. Proc Soc Exp Biol Med 32: 578-580.  Rous P, Beard JW. 1935. The
  progression to carcinoma of virus-induced rabbit papilloma. J Exp Med 62: 523-548.  Seton, E.T., 1937, Lives of
  Game Animals, Vol. IV:787, Literary Guild of America, New York  Shope RE. 1935. Serial
  transmission of the virus of infectious papillomatosis in domestic rabbits.
  Proc Soc Exp Biol Med 32: 830-832.  Shope RE. 1937. Immunization of
  rabbits to infectious papillomatosis. J Exp Med 65:
  607-624.  Shope RE, Hurst EW. 1933.
  Infectious papillomatosis of rabbits. J Exp Med 58: 607-624.  Schott, Gaspar, 1667. De Lupo, & variis ejus speciebus, Physica curiosa, Second
  Edition.  Syverton JT. 1952.
  The pathogenesis of the rabbit papilloma-to-carcinoma sequence. Ann NY Acad Sci 54: 1126-1140.   | 
 |||||||||||||||
e-mail: info@medirabbit.com    
