Finnes det
virkelig kaniner med horn? - Fibromatose
Esther van Praag Ph.D.
|
|
MediRabbit.com is funded solely by the
generosity of donors. Every donation, no matter what the size, is appreciated and will aid
in the continuing research of medical care and health of rabbits. Thank
you |
Advarsel: Denne
artikkelen inneholder bilder som kan virke støtende.
Det er funnet illustrasjoner fra 16- og 18-hundretallet som
viser den legendariske ”hornete” kaninen, en hypotetisk krysning mellom
antilope og hare. Flere naturforskere studerte den hornete haren og gav den
det latinske, vitenskapelige navnet Lepus cornutus. Den ble populært
kalt ”raurackl” eller ”stag-hare”.
I dag blir det
påstått at det ”hornete” hodet til Lepus cornutus faktisk ikke er
oppspinn, men forårsakes av papillom- eller fibromsvulster. Disse typer
hudsvulster oppstår ved at celler infiseres av smittsomt Shope-papillomvirus, Shope-fibromvirus eller
leporipoxvirus.
Shope fibromvirusShope-fibromviruset, som ble oppdaget i 1931, finner man
hovedsakelig hos amerikansk villkanin (Sylvilagus floridanus) i USA. Man
innså raskt at viruset kunne overføres fra den amerikanske villkaninen til
andre kaniner i områder der Shope-fibromviruset var endemisk i ville
kaninbestander. Resultatet av virusangrepet kan ses i form av mikroskopiske
lesjoner som kalles fibromer.
Viruset spres via smittebærende insekter som suger blod.
Når en hudcelle blir angrepet, vil den gjennomgå en forvandlig som igjen
fører til at en svulst dannes.
Gjennom forskjellige eksperimentelle teknikker beviste R.
E. Shope at fibromviruset er beslektet med myxomviruset. Denne egenskapen
benyttes i dag ved å bruke Shope-fibromviruset til vaksinasjoner mot
Myxomatose.
Europeiske harer er kjent for å være
bærere av leporipoxvirus, som er ansvarlig for fibromatosesykdommer.
Tamkaniner er også mottakelige for dette viruset. Kliniske tegn er
noduler/knopper (opp til 2,5 cm store) i ansiktet, øyelokkene, og rundt
ørene. Måten det overføres på er ukjent. Kliniske tegn og diagnose
Kliniske tegn for
fibromatose ble grundig beskrevet av R. E. Shope i 1931. Svulster kommer til
syne vesentlig på føtter og bein, og noen ganger også på ansikt, nese,
øyelokk og rygg.
Denne sykdommen
rammer sjeldent tamkaniner. Hos nyfødte kaniner og villkaniner forårsaker den
alvorlige sykdommer. Hos voksne kaniner går svulstene ofte bort av seg selv
over tid. Dette viruset er også kjent for å forårsake et mangfold svulster
hos kveg. Første tegn til infeksjonen er en fortykkelse av overhudsvev. En
myk veldefinert hevelse vokser sakte frem, og kan utvikle seg til en svulst
med en diameter på 7 cm og en tykkelse på 2 cm. De største svulstene kan
hindre normal aktivitet og bevegelse, og kan gjøre det vanskelig for kaninen
å ta til seg føde.
Svulsten består av
bindevev. Underhudssvulster kan føre til skade på nærliggende vev som muskler
og sener. I sjeldne tilfeller kan svulsten invadere muskelvevet.
Vanligvis vil
svulsten forsvinne av seg selv etter 10-14 måneder.
Fibromsvulster må
skilles fra myxom- og papillomsvulster. Fibromsvulsten er flat og befinner
seg i underhudsvevet, mens papillomsvulsten ser ut som hornaktige vorter på
hudens overflate.
Diagnose er basert
på kliniske symptomer, og kan bekreftes med biopsiprøve. Histopatologisk
undersøkelse av lesjoner i huden viser intracytoplasmatiske
inklusjonslegemer.
Et virus som
kalles ”det ondartede kaninfibromviruset” kan føre til fibrosarkom. Det viser
antigene likheter med fibrom- og myxomvirus. Det er kanskje en rekombinasjon
av disse to virusene, men dette er ennå ikke påvist. Viruset svekker
immunforsvaret og forårsaker ondartede svulster og infeksjoner.
Fibrosarkom
begynner ofte i beinet, men kan også begynne i mykvevet og spre seg til benet
ved direkte invasjon av en metastatisk celle via blodbanen. Hvis benet ikke
rammes kan fibrosarkom oppdages i lunger, hjerte, nyrer og lymfeknuter.
Behandling
Kirurgisk
fjerning anbefaler ikke fordi tilbakefall kan komme raskt og er vanligvis mer
omfattende. Hvis eksisjon blir nødvendig, må det være bredt nok. For
more details, see: “Fibrosarcoma in rabbits”. For detailed information on
fibrosarcoma in rabbits, by E. van Praag, A.
Maurer and T. Saarony, 408 pages, 2010.
Takk til...
Jeff Hymel og Akira Yamanouchi for tillatelse til å bruke
fibrombildene fra VEIN (Veterinary Exotic Information Network,
http://vein.ne.jp/ ). Videre informasjon
Hu J, Cladel NM, Pickel MD,
Christensen ND. Amino acid residues in the carboxy-terminal region of cottontail
rabbit papillomavirus E6 influence spontaneous regression of cutaneous
papillomas. J Virol. 2002; 76(23):11801-8. Singh SB, Smith JW, Rawls WE,
Tevethia SS. Demonstration of cytotoxic antibodies in rabbits bearing tumors
induced by Shope fibroma virus. Infect Immun. 1972; 5(3):352-8. Smith JW, Tevethia SS, Levy BM,
Rawls WE. Comparative studies on host responses to Shope fibroma virus in
adult and newborn rabbits. J Natl Cancer Inst. 1973; 50(6):1529-39. Friedman-Kien AE, Fondak AA,
Klein RJ. Phosphonoacetic acid treatment of shope fibroma and vaccinia virus
skin infections in rabbits. J Invest Dermatol. 1976; 66(02):99-102. Block W, Upton C, McFadden G.
Tumorigenic poxviruses: genomic organization of malignant rabbit virus, a
recombinant between Shope fibroma virus and myxoma virus. Virology. 1985;
140(1):113-24. Strayer DS, Cabirac G, Sell S,
Leibowitz JL. Malignant rabbit fibroma virus: observations on the culture and
histopathologic characteristics of a new virus-induced rabbit tumor. J Natl
Cancer Inst. 1983; 71(1):91-104. Strayer DS, Sell S.
Immunohistology of malignant rabbit fibroma virus--a comparative study with
rabbit myxoma virus. J Natl Cancer Inst. 1983; 71(1):105-16. Strayer DS, Skaletsky E,
Cabirac GF, Sharp PA, Corbeil LB, Sell S, Leibowitz JL. Malignant rabbit
fibroma virus causes secondary immunosuppression in rabbits. J Immunol. 1983;
130(1):399-404. Strayer
DS, Skaletsky E, Leibowitz JL, Dombrowski J. Growth of malignant rabbit
fibroma virus in lymphoid cells. Virology. 1987; 58(1):147-57. |
e-mail: info@medirabbit.com
