Tarmsykdommer og bakteriell enteritt

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm

MediRabbit.com is funded solely by the generosity of donors. Every donation, no matter what the size, is appreciated and will aid in the continuing research of medical care and health of rabbits. Thank you

Warning: this file contains pictures that may be distressing to some persons

Kaniner kan få diverse sykdommer som følge av en tarmforstyrrelse som karakteriseres av diaré. Vanligvis forekommer den oftere hos unge, avvente unger mellom 4-10 uker, enn hos voksne kaniner. Den forekommer sjeldent hos nyfødte kaniner, antageligvis fordi de fødes hårløse og blinde, og derfor ligger i redet som gir beskyttelse fra omgivelsene utenfor.

Diaré hos kaniner kan oppstå fra fire forskjellige hovedårsaker:

1. Kaninen er et nervøst og overfølsomt dyr som ikke er i stand til å styre fryktreaksjonen (adrenalinutløp) på en bevisst måte ut fra den reelle faren i situasjonen.

2. Kaninen har en spesiell mage- tarmfysiologi som karakteriseres av koprofagi (spising av blindtarmsavføringen). Når kaninen skremmes utløses et hormon i blodet som påvirker nervesystemet i tarmene, gjør at fordøyelsen går saktere, og hindrer koprofagi.

3. Etter en stressende hendelse alkaliseres cecum, noe som påvirker miljøet i tarmene. Dette har innflytelse på tarmfloraen (bakterier), og en patogen bakterie, som kalles Escherichia coli, blir dominerende.

4. Utviklingen av sykdom hos kaniner blir vanligvis utsatt etter en stressende opplevelse, og diaré inntreffer først 5-7 dager etterpå.

MediRabbit

To kaniner tar seg av sin syke venn som lider av diaré (de brune flekkene).

Symptomene på fordøyelsesproblemer eller enteritt hos kaniner er klare. De første symptomene, som varer 1-3 dager, går som regel umerket hen. Kaninen spiser mindre og får etter hvert forstoppelse. Blindtarmsavføringen blir vanligvis ikke spist. Etter den 5. dagen oppstår moderat diaré og dehydrering i huden. Diareen består av små mengder flytende avføring som griser til kaninens bak. Kaninen kan dø på dette stadiet, og i noen tilfeller dør den før diaré i det hele tatt inntreffer.

To eller tre dager senere begynner den akutte delen av sykdommen. Kaninen slutter helt å spise og drikke, og får omfattende diaré. Den skjærer ofte tenner på grunn av de voldsomme magesmertene, og faller i koma. På dette stadiet er dødeligheten stor. Det har, ikke desto mindre, vært observert kaniner som har ligget i koma en hel dag, og som har overlevd og kommet seg fullstendig igjen etter noen få dager.

Undersøkelse av innvollene etter at kaninen er død viser atypiske lesjoner. Under den akutte delen av sykdommen er tarminnholdet rennende. Tarmen ser forslått og kongestionert ut. Cecum er også kongestionert, og er fylt med gass og lite mat.

MediRabbit	Tal Saarony
Denne kaninen lider av diaré og har skitten stump. When the production of soft fecals becomes chronic, alopecia can develop. The skin will become inflammed and painful.

Årsaker

Det er mange spesifikke og uspesifikke årsaker til diaré.

Unge kaniner reagerer dårlig på transport (særlig like etter avvenning), fremmede lyder, nye omgivelser, fremmede mennesker og dyr. Forandringer i dietten kan også forårsake fordøyelsesbesvær. Som regel er det ikke maten i seg selv som er hovedårsaken til diaré, men heller sammensetningen, som f. eks for lite fiber, for mye proteiner, for finmalt mat, eller for lite væske.

Spesifikke årsaker til diaré kan være kjemikaliske agenter som f. eks antibiotika (Se: Antibiotika som er farlig for kaniner) eller nitrat i drikkevannet. Virus og bakterier kan forårsake enteritt pga den unormale utviklingen av f. eks Corynebakterier, Clostridia, Pasteurella og Escherichia coli. Salmonella, derimot, forekommer sjeldent hos kaniner. Trematoder (ikter), cestoder (bendelorm), nematoder (parasittiske rundormer) og protozoer (koksidier). Alle innvollsparasitter er kjente årsaker til sykdom hos kaniner, og koksidiose er den viktigste sykdomsagenten (se: Protozoenteritt: Koksidiose).

Bakteriell og mukoid enteritt

Slimet diaré rammer av og til kaniner i vekstfasen og ammende hunner. Blindtarmsavføringen er blandet med slim - en gjennomsiktig, geleaktig substans. Denne bestemte typen enteritt kan ha mange årsaker. Blant disse er bakterielle og ernæringsmessige defekter (for lite væske og ikke nok fiber i dietten).

MediRabbit	Kim Chilson
Mucus threads (left) or “plugs” (right) excreted among fecal material. The presence of mucus is often observed after the diarrhea is gone.

Bakteriell enteritt utvikler seg raskt, innen 3-4 dager, og resulterer i at kaninen dør før diareen begynner. Bakteriene som forårsaker enteritt er kjent som Clostridia perfrigens og Escherichia coli. Det er svært få Escherichia coli bakterier i den tørre avføringen til friske kaniner (10²-10³ / g avføring), men i diaré er det mange. Escherichia coli blir av og til funnet sammen med koksidier. Disse bakteriene produserer giftstoffer, men det er bevist at de ikke kan forårsake diaré på egenhånd. For at diaré skal oppstå, må andre ting spille inn, som f. eks et ubalansert kosthold eller heteslag.

Clostridia perfrigens finnes i 5 former, og klassifiseres etter hvor mye giftstoff de produserer. Disse giftstoffene fremkaller vanligvis lesjoner i tarmene, men de kan også påvirke organer som lever og nyrer.

Prof. Richard Hoop	Prof. Richard Hoop
Prof. Richard Hoop
Microscopic view of Clostridium perfrigens and Clsotridium spiriforme (top) and bacterial culture of C. perfrigens.

Escherichia coli har fem generelle måter å invadere tarmene og forårsake diaré på. Noen ganger produserer den giftstoffer. Bakterien invaderer tarmene ved at enterocytter kleber seg til villi (tarmtotter), og begynner å forøke seg gjennom celledeling. Giftstoffene stimulerer sekresjon av væske og elektrolytter gjennom tarmslimhinnen. Forøkelse gjennom celledeling og produksjon av giftstoffer fremkaller diaré. Det er ofte vanskelig å kurere bakteriell enteritt fordi sykdommen utvikler seg så raskt. Antibiotika og sulfapreparater vil forhindre at bakteriene overføres til andre kaniner.

Prof. Richard Hoop	Prof. Richard Hoop
Microscopic view of Escherichia coli and a pure culture on a Petri dish.

Treatment

As the disease develops very rapidly, treatment of bacterial enteritis often comes too late. Antibiotics and sulfonamide drugs will help prevent the growth of pathogen bacteria. Anti-diarrhea product can help stop the diarrhea, e.g. Hylak, a concentrate of lactic ferments. The administration of cholestyramine will bind toxins released by pathogen bacteria. Probiotic powders or paste, although controversial, will help the growth of the endemic healthy bacterial flora.

If the rabbit is dehydrates, subcutaneous fluids should be given. If the rabbit refuses to eat, it must be forced food, using a syringe.

In the case of yeast overgrowth, this can be treated by reduced the carbohydrates sources in the diet, or with nystatin.

Acknowledgements

All my gratitude to Prof. Richard Hoop (Institut für Veterinärbakteriologie, University of Zurich, Switzerland), to Kim Chilson (USA), and to Tal Saarony for the permission to use their pictures. Thank you also to Adar, Flora, and Stampi for their help in illustrating this article.

Videre informasjon

Bryskier A, Doll J, Labro MT, Andrieu J. Role of Clostridium and its toxin in pseudo-membranous colitis. Ann Biol Clin (Paris). 1981;39(1):1-8.

Jones JR, Duff JP. Rabbit epizootic enterocolitis. Vet Rec. 2001 Oct 27;149(17):532.

Hoop RK, Ehrsam H, Keller B. 10 years of rabbit autopsy--a review of frequent disease and mortality causes. Schweiz Arch Tierheilkd. 1993; 135(6-7):212-6.

Humphrey CD, Condon CW, Cantey JR, Pittman FE. Partial purification of a toxin found in hamsters with antibiotic-associated colitis. Reversible binding of the toxin by cholestyramine. Gastroenterology. 1979 Mar;76(3):468-76.

Licois D. Tyzzer's disease. Ann Rech Vet. 1986; 17(4):363-86.

Sinkovics G. Rabbit dysentery: 3. Diagnostic differentiation. Vet Rec. 1978 Oct 7; 103(15):331-2.

Patton NM, Holmes HT, Riggs RJ, Cheeke PR. Enterotoxemia in rabbits. Lab Anim Sci. 1978; 28(5):536-40.

Patton NM, Holmes HT, Riggs RJ, Cheeke PR. Enterotoxemia in rabbits. Lab Anim Sci. 1978; 28(5):536-40.

Tribe GW, Whitbread TJ, Watson GL. Fatal enteritis in rabbits associated with a spirochaete. Vet Rec. 1989; 124(22):595.

e-mail: info@medirabbit.com