Tarmsykdommer
og bakteriell enteritt
Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm
MediRabbit.com is funded solely by the
generosity of donors.
Every donation, no matter what the size, is appreciated and will aid
in the continuing research of medical care and health of rabbits.
Thank you
|
Warning: this
file contains pictures that may be distressing to some persons
Kaniner kan få diverse sykdommer som følge av en
tarmforstyrrelse som karakteriseres av diaré. Vanligvis forekommer den oftere
hos unge, avvente unger mellom 4-10 uker, enn hos voksne kaniner. Den
forekommer sjeldent hos nyfødte kaniner, antageligvis fordi de fødes hårløse
og blinde, og derfor ligger i redet som gir beskyttelse fra omgivelsene
utenfor. Diaré hos kaniner kan oppstå fra fire forskjellige
hovedårsaker: 1.
Kaninen er et nervøst og
overfølsomt dyr som ikke er i stand til å styre fryktreaksjonen
(adrenalinutløp) på en bevisst måte ut fra den reelle faren i situasjonen. 2. Kaninen
har en spesiell mage- tarmfysiologi som karakteriseres av koprofagi (spising
av blindtarmsavføringen). Når kaninen skremmes utløses et hormon i blodet som
påvirker nervesystemet i tarmene, gjør at fordøyelsen går saktere, og hindrer
koprofagi. 3. Etter en
stressende hendelse alkaliseres cecum, noe som påvirker miljøet i tarmene.
Dette har innflytelse på tarmfloraen (bakterier), og en patogen bakterie, som
kalles Escherichia coli, blir dominerende. 4.
Utviklingen av sykdom hos
kaniner blir vanligvis utsatt etter en stressende opplevelse, og diaré
inntreffer først 5-7 dager etterpå.
Symptomene på fordøyelsesproblemer eller enteritt
hos kaniner er klare. De første symptomene, som varer 1-3 dager, går som regel
umerket hen. Kaninen spiser mindre og får etter hvert forstoppelse.
Blindtarmsavføringen blir vanligvis ikke spist. Etter den 5. dagen oppstår
moderat diaré og dehydrering i huden. Diareen består av små mengder flytende
avføring som griser til kaninens bak. Kaninen kan dø på dette stadiet, og i
noen tilfeller dør den før diaré i det hele tatt inntreffer. To eller tre dager senere begynner den akutte delen
av sykdommen. Kaninen slutter helt å spise og drikke, og får omfattende
diaré. Den skjærer ofte tenner på grunn av de voldsomme magesmertene, og
faller i koma. På dette stadiet er dødeligheten stor. Det har, ikke desto
mindre, vært observert kaniner som har ligget i koma en hel dag, og som har
overlevd og kommet seg fullstendig igjen etter noen få dager. Undersøkelse av innvollene etter at kaninen er død
viser atypiske lesjoner. Under den akutte delen av sykdommen er tarminnholdet
rennende. Tarmen ser forslått og kongestionert ut. Cecum er også
kongestionert, og er fylt med gass og lite mat.
Årsaker
Det er
mange spesifikke og uspesifikke årsaker til diaré. Unge kaniner reagerer dårlig på transport (særlig
like etter avvenning), fremmede lyder, nye omgivelser, fremmede mennesker og
dyr. Forandringer i dietten kan også
forårsake fordøyelsesbesvær. Som regel er det ikke maten i seg selv som er
hovedårsaken til diaré, men heller sammensetningen, som f. eks for lite
fiber, for mye proteiner, for finmalt mat, eller for lite væske. Spesifikke årsaker til diaré kan være kjemikaliske agenter
som f. eks antibiotika (Se: Antibiotika som er
farlig for kaniner) eller nitrat i drikkevannet. Virus og
bakterier kan forårsake enteritt pga den unormale utviklingen av f. eks Corynebakterier, Clostridia, Pasteurella
og Escherichia coli. Salmonella,
derimot, forekommer sjeldent hos kaniner. Trematoder (ikter), cestoder
(bendelorm), nematoder (parasittiske
rundormer) og protozoer (koksidier). Alle innvollsparasitter
er kjente årsaker til sykdom hos kaniner, og koksidiose er den
viktigste sykdomsagenten (se: Protozoenteritt:
Koksidiose). Bakteriell og mukoid enteritt
Bakteriell
enteritt utvikler seg raskt, innen 3-4 dager, og resulterer i at kaninen dør før
diareen begynner. Bakteriene som forårsaker enteritt er kjent som Clostridia
perfrigens og Escherichia coli. Det er svært få Escherichia
coli bakterier i den tørre
avføringen til friske kaniner (10²-10³ / g avføring), men i diaré er det
mange. Escherichia coli blir av og til funnet sammen med koksidier.
Disse bakteriene produserer giftstoffer, men det er bevist at de ikke kan
forårsake diaré på egenhånd. For at diaré skal oppstå, må andre ting spille
inn, som f. eks et ubalansert kosthold eller heteslag. Clostridia perfrigens finnes i 5 former, og klassifiseres etter hvor
mye giftstoff de produserer. Disse giftstoffene fremkaller vanligvis lesjoner
i tarmene, men de kan også påvirke organer som lever og nyrer.
Escherichia coli har fem generelle måter å invadere tarmene og
forårsake diaré på. Noen ganger produserer den giftstoffer. Bakterien
invaderer tarmene ved at enterocytter kleber seg til villi (tarmtotter), og begynner
å forøke seg gjennom celledeling. Giftstoffene stimulerer sekresjon av væske
og elektrolytter gjennom tarmslimhinnen. Forøkelse gjennom celledeling og
produksjon av giftstoffer fremkaller diaré. Det er ofte vanskelig å kurere
bakteriell enteritt fordi sykdommen utvikler seg så raskt. Antibiotika og
sulfapreparater vil forhindre at bakteriene overføres til andre kaniner.
Treatment
As the disease develops
very rapidly, treatment of bacterial enteritis often comes too late.
Antibiotics and sulfonamide drugs will help prevent the growth of pathogen
bacteria. Anti-diarrhea product can help stop the diarrhea, e.g. Hylak, a concentrate of lactic ferments. The
administration of cholestyramine will bind toxins released by pathogen
bacteria. Probiotic powders or paste, although controversial, will help the
growth of the endemic healthy bacterial flora. If
the rabbit is dehydrates, subcutaneous fluids should be given. If
the rabbit refuses to eat, it must be forced food, using a syringe. In
the case of yeast overgrowth, this can be treated by reduced the carbohydrates
sources in the diet, or with nystatin. Acknowledgements
All
my gratitude to Prof. Richard Hoop (Institut für Veterinärbakteriologie,
University of Zurich, Switzerland), to Kim Chilson (USA), and to Tal
Saarony for the permission to use their pictures. Thank you also to Adar, Flora, and Stampi for their help in illustrating
this article. Videre
informasjon
Bryskier
A, Doll J, Labro MT, Andrieu J. Role of Clostridium and its
toxin in pseudo-membranous colitis. Ann Biol Clin (Paris). 1981;39(1):1-8.
Jones
JR, Duff JP. Rabbit epizootic enterocolitis. Vet Rec. 2001 Oct 27;149(17):532.
Hoop
RK, Ehrsam H, Keller B. 10 years of rabbit autopsy--a review of frequent
disease and mortality causes. Schweiz
Arch Tierheilkd. 1993; 135(6-7):212-6.
Humphrey
CD, Condon CW, Cantey JR, Pittman FE. Partial purification of a toxin
found in hamsters with antibiotic-associated colitis. Reversible binding
of the toxin by cholestyramine. Gastroenterology. 1979 Mar;76(3):468-76. Licois
D. Tyzzer's disease. Ann Rech Vet. 1986; 17(4):363-86. Sinkovics
G. Rabbit dysentery: 3. Diagnostic differentiation. Vet Rec. 1978
Oct 7; 103(15):331-2. Patton
NM, Holmes HT, Riggs RJ, Cheeke PR. Enterotoxemia in rabbits. Lab
Anim Sci. 1978; 28(5):536-40. Patton
NM, Holmes HT, Riggs RJ, Cheeke PR. Enterotoxemia in rabbits. Lab
Anim Sci. 1978; 28(5):536-40. Tribe
GW, Whitbread TJ, Watson GL. Fatal enteritis in rabbits associated
with a spirochaete. Vet
Rec. 1989; 124(22):595. |
e-mail: info@medirabbit.com