Tularemi
Esther
van Praag, Ph.D. – Oversettelse av Camilla Bergstrøm
|
|
MediRabbit.com is funded solely by the
generosity of donors. Every donation, no matter what the size, is appreciated and will aid
in the continuing research of medical care and health of rabbits. Thank
you |
|
Bakterien Francisella tularensis
fører til utvikling av akutt blodforgifting hos harer, kaniner, og en rekke andre
dyr som fugler, og til og med mennesker. Kaniner, harer og gnagere er mest
følsomme for bakterien, og sykdommen er dødelig for dem. Det mistenkes at
gnagere er ansvarlig for epidemisk spredning av sykdommen i enkelte regioner.
Sykdommen finnes hovedsakelig i
Russland, Skandinavia, og på det amerikanske kontinentet. Det finnes også regioner
i Vest-Europa der bakterien er endemisk (F. eks Alsace i Frankrike).
Sykdommen spres via blodsugende insekter (lus, flått, fluer og mygg), men den
kan også spres ved hudkontakt, respirasjon, eller gjennom kontaminert mat. Francisella sp., som tilhører samme
bakteriefamilie som Brucella sp. og Pasteurella sp., er små (den kan knapt
nok ses i vanlig mikroskop), Gram-negative, ubevegelige og aerobe
coccobacillus. De mest ondartede stammene av denne bakterien er hovedsakelig
observert i USA. Sykdommen rammer sjeldent kanin, og
smitteoverføring fra tamkanin til menneske er ennå ikke omtal. Kliniske tegn
Siden det
går kort tid fra kaninen smittes til den dør, oppdages sykdommen vanligvis
kun etter dødsfallet. De første
kliniske tegnene er redusert appetitt, depresjon, ataksi (dårlig kontroll
over muskelbevegelser), og kaninen ønsker å være sammen med andre kaniner. De
synlige symptomene er abscesser i huden, og infeksjon i lymfeknutene (nodulær
variant av sykdommen). I alvorlige tilfeller kan sykdommen også føre til
lungebetennelse og septikemi. Obduksjon viser
ofte tegn til blødning i brysthinnen, og ansamling av blod i lungene. Leveren
er forstørret og blodpropper observeres i både lever og milt. Lymfeknutene er
som regel hovne. Denne sykdommen er
svært smittsom for mennesker, og ekstra strenge sikkerhetsregler må følges
under behandling og laboratoriearbeide. Francisella sp. kan kun dyrkes
på spesielle media, som cystin-medium. Et annet tilgjengelig analytisk
hjelpemiddel er ELISA-testen. Behandling
Som hos mennesker
blir også kaniner behandlet med streptomycin, eller andre typer av
aminoglykosid-antibiotika. Fordelen med tetracycliner er at det kan
administreres oralt, men ofte vil sykdommen komme tilbake etter at behandlingen
er avsluttet. Videre informasjon
Frolich K, Wisser J, Schmuser H, Fehlberg U, Neubauer H, Grunow R, Nikolaou K, Priemer J, Thiede S, Streich WJ, Speck S. Epizootiologic and ecologic investigations of European
brown hares (Lepus europaeus)
in selected populations from
Schleswig-Holstein, Germany. J Wildl Dis. 2003; 39:751-61. Garcia del
Blanco N, Gutierrez CB, de la Puente VA, Rodriguez
Ferri EF. Biochemical
characterization of Francisella tularensis strains isolated in Spain.
Vet Rec. 2004; 154:55-6. Lepitzki, D. A., A. Woolf, and
M. Cooper. 1990. Serological prevalence of tularemia in cottontail rabbits of
southern Illinois. J. Wildl.
Dis. 26:279–282. Morner T, Mattsson R, Forsman
M, Johansson KE, Sandstrom G. Identification and classification of different
isolates of Francisella tularensis. Zentralbl
Veterinarmed B. 1993; 40:613-20. Morner T. The ecology of
tularaemia. Rev Sci Tech. 1992; 11:1123-30 Manning, P J, Ringer DH, Newcomer, CE, The Biology
of the Laboratory Rabbit. (1994). Academic Press, New York, New
York. |
e-mail: info@medirabbit.com
